Hopp til hovedinnhold

Saker som krev samtykke frå statsforvaltaren

Ei verje kan gjere handlingar på vegner av personen ein er verje for, innanfor rammene av mandatet gitt av statsforvaltaren. Så langt det er mogleg skal verja handle i dialog med den hen er verje for. Ein del gjeremål krev òg godkjenning og samtykke frå statsforvaltaren.

Dersom personen som har verje er i stand til det, skal han eller ho ha høve til å uttale seg før statsforvaltaren eller verja gjer handlingar av større betydning. Verja kan ikkje gjennomføre handlingane dersom den han eller ho er verje for motset seg desse, med mindre personen ikkje er i stand til å forstå kva handlinga vil innebere

Følgende handlingar krev at i tillegg til samtykke frå personen, må òg statsforvaltaren samtykkje:

Fast eigedom

  • Kjøp og sal av fast eigedom eller rett som ligg til fast eigedom
  • Gjøre gjeldande eller gi avkall på odelsrett, eller annan rett i fast eigedom
  • Pantsettelse av fast eigedom, eller å gi nokon eit avgrensa bruksrett eller rådvelde over eigedommen til personen som ha verjemål, som til dømes ein vegrett
  • Leie eller utleige av gardsbruk med dyrka jord og bygningar, eller utleige av fast eigedom som bustad, og dessutan oppseiing av slike avtalar
  • Drift av fast eigedom
  • Begjære bruksendringsløyve og deling med meir av fast eigedom

Gaver og arveforskot

  • Vergen kan gi gåver på vegner av den han eller ho er verje for så lenge gåva er innanfor vanleg skikk og bruk. Det vil seie at gåva må vere vanleg både for personen sjølv og elles i samfunnet. Dersom gåva er utanfor vanleg skikk og bruk, må verja innhente samtykke frå statsforvaltaren. Dersom gåva er eit større beløp må verja òg innhente samtykke frå statsforvaltaren sjølv om det er innanfor vanten til personen skikk og bruk.
  • Verja må innhente samtykke frå statsforvaltaren før utdeling av arveforskot til livsarvingar, vanlegvis barn. Dette vil statsforvaltaren vanlegvis berre godkjenne dersom livsarvingen har eit særleg behov, eller dersom det er dokumentert at eit arveforskot er i samsvar med ønsket til den som har verje. Verja må òg ha samtykke frå statsforvaltaren for å gi avkall på gåve eller arveforskot på vegner av den han eller ho er verje for, med mindre gåva eller arven er av ubetydeleg verdi.
  • Ein som har verje kan sjølv velje å dele ut arv utan at statsforvaltaren treng å bli involvert i avgjerda. Viss han eller ho treng hjelp frå verja til å gi gåva eller arven må likevel verja søkje statsforvaltaren om samtykke for å kunne gjere utdelinga.
  • Verge er inhabil til å dele ut arv og gåve til seg sjølv. Det same gjeld å dele ut til personar som er nærte nærståande eller knytte til verja. Statsforvaltaren vil då normalt utnemne ei mellombels verje som vil ta stilling til søknaden og, viss statsforvaltaren samtykkjer, gjere utdelinga.

Andre handlingar

  • Tegne livstrygding, livrente eller føderåd.
  • Bruk av pengar som statsforvaltaren forvaltar, men som tilhøyrer den som har verje.
  • Gi bort eller selje lausøyre av større verdi, av usedvanleg verdi eller av spesiell interesse for personen som har verje eller hans eller hennar nærmaste familie.
  • Utlån av pengane til personen eller andre verdiar når det blir lånt ut til verja sjølv, eller til verjas nærståande.
  • Alle former for pantsetjing eller gjeldsstifting, med unntak av lån til utdanning frå Lånekassen.
  • Det er i utgangspunktet ikkje tillate for verja å stille verdiane til den han eller ho er verje for som tryggleik / kausjonist for andres gjeld. Statsforvaltaren kan likevel samtykkje til dette dersom det ligg særlege grunnar føre.

Du kan sende elektronisk søknad til statsforvaltaren.