Hopp til hovedinnhold

Personar som er under 18 år er mindreårige, og kan som hovudregel ikkje inngå bindande avtalar eller bestemme over midlane sine. Likevel får barn og unge gradvis større rett til å bestemme sjølv, og alle barn har rett til å bli høyrt i saker som handlar om dei.

Hva kan du bestemme selv?

Vergemålsloven er en av flere lover som sier noe om hva barn kan bestemme selv. Her får du vite hva vergemålsloven sier om hva du kan bestemme selv og når det er foreldrene/vergene dine som tar avgjørelser på dine vegne.

Hvorfor kan jeg ikke bestemme alt selv?

Alle som ikke er fylt 18 år er mindreårige. En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Rettslige handlinger kan være vanskelig å forstå. Under finner du noen eksempler som kanskje gjør det lettere å forstå hva vi mener.

Hva kan jeg kan bestemme selv?

  • Du kan bestemme over penger som du har tjent selv eller som noen har gitt deg. Det betyr at du kan bruke pengene til det du selv vil.
  • Hvis du har fylt 15 år, kan du opprette konto i banken til penger du selv har tjent. Du kan sette inn og ta ut penger fra kontoen selv. Hvis du ønsker å ha bankkort til kontoen må du ha samtykke fra vergene dine.
  • Hvis du har fylt 15 år kan du inngå arbeidsavtaler. Hvis du er under 15 år, må foreldrene/vergene dine gi deg tillatelse til det. Vergene dine kan ikke inngå en arbeidsavtale på dine vegne uten at du ønsker det selv.
  • Du kan si opp en arbeidsavtale selv uansett hvor gammel du er.
  • Hvis du har fylt 15 år kan du, som hovedregel, selv bestemme om andre kan få tilgang til og bruke dine personopplysninger. Det kan være aktuelt for eksempel hvis du skulle ha behov for helsehjelp.
  • Hvis du eier en eiendom, kan du bruke eiendommen. Det er kun hvis du bruker eiendommen på en sånn måte at den kan bli mindre verdt at foreldrene/verger kan gripe inn. Et eksempel på det er at du har fester som gjør at ting i eiendommen blir ødelagt.
  • Hvis du ønsker å drive næringsvirksomhet og opprette et enkeltpersonforetak kan du gis rett til å ta noen beslutninger for å kunne drive virksomheten. For at du skal kunne gjøre det må du og dine verger søke om Statsforvalterens godkjenning først. Les mer om hvordan du kan gå frem for å søke her.

Hva kan jeg ikke bestemme selv?

  • Fordi barn ikke har rettslig handleevne kan du ikke på egenhånd inngå avtaler om kjøp, salg, bytte og leie.
  • Du kan ikke ta opp gjeld. Et eksempel er å bestille et mobilabonnement der du må betale regninger etter at du har brukt mobilen. Kjøp av ting på avbetaling er også å ta opp gjeld.
  • Du kan ikke ta imot gaver som betyr at du vil få utgifter i fremtiden. Et eksempel er at noen vil gi deg en hest. Siden hesten vil trenge stallplass og besøk av veterinær som vil koste penger kan du ikke selv bestemme at du skal ta imot en sånn gave.
  • Du kan ikke representere deg selv i saker overfor forvaltningen eller i saker for domstolene. Har du fylt 15 år kan du likevel gjøre det i saker hvor du er fornærmet eller etterlatt.

Du har rett til å bli hørt

Hvis du er over 12 år har du rett til å bli hørt før vergene dine tar en avgjørelse som gjelder deg, og vergene dine skal legge vekt på det som er til ditt beste.

Når statsforvalteren behandler søknader som gjelder barn som er over 12 år er vi opptatt av hva du mener. Derfor må søknader ofte underskrives av deg før de behandles. På den måten er vi sikker på at du har fått sagt din mening.

Kan Statsforvalteren hjelpe meg hvis jeg er uenig med vergene mine?

I noen tilfeller kan Statsforvalteren treffe en avgjørelse hvis du er uenig med vergene dine i større spørsmål som gjelder økonomi. Eksempler er:

  • Spørsmål om hvordan penger som tilhører deg skal brukes eller plassere.
  • Spørsmål om hvordan en eiendom du har eierandel i blir brukt og vedlikeholdt.

Dersom du har spørsmål som du ikke har fått svar på eller trenger å komme i kontakt med oss av andre grunner så kan du kontakte oss.


Forholdet mellom vergene til en mindreårig

Foreldra har som hovudregel felles foreldreansvar, og begge er dermed også verje for barnet. Dette gjeld uavhengig av om barnet bur med ein av foreldra eller begge.

Verjene skal handle i fellesskap for barnet, og begge må kunne skrive under på søknader og anna for barnet. Dersom foreldra ikkje blir einige i spørsmål av betyding for barnet, kan Statsforvaltaren avgjere saka.

Foreldre som har foreldreansvaret åleine, er verje for barnet aleine. Treng du dokumentasjon på at du har foreldreansvar, kan dette bestillast på nettsidene til Skatteetaten.

Kan mor eller far opptre som verje åleine?

Mor eller far kan opptre åleine som verje for barnet, dersom den andre forelderen gir fullmakt til dette. Fullmakta kan vere generell, eller ho kan gjelde for bestemte spørsmål som til dømes å skrive under på søknad til Statsforvaltaren om å bruke av barnet sin kapital.

Dersom ei av verjene av ulike årsaker ikkje kan ta hand om verjeoppgåver for ei viss tid eller for bestemte spørsmål, kan Statsforvaltaren avgjere at den andre verja skal ha oppgåva åleine. Dette kan vere aktuelt i situasjonar der det ikkje er samvær og kontakt med ein av foreldra, til dømes fordi han eller ho oppheld seg på ukjent stad, er utvandra frå Norge eller har besøksforbod mot barnet og den andre forelderen. Foreldreansvaret vil framleis vere felles, om ikkje foreldra avtalar noko anna seg i mellom og melder inn avtalen til folkeregisteret. Det kan også reisast sak for tingretten, med krav om å få foreldreansvaret aleine.

Søknad om å ta hand om verjeoppgåver aleine, må grunngjevast og sendast skriftleg til oss. Det er ikkje eige søknadsskjema for dette, bruk skjemaet Melding til Statsforvaltaren, som du finn på www.vergemål.no/skjema.

Kan mor eller far disponere bankkonto aleine?

Foreldre med felles foreldreansvar disponerer som hovudregel barnet sin konto saman, om dei ikkje avtalar noko anna. Foreldre skal kvar for seg kunne opprette konto for barnet aleine, men begge foreldre vil då ha disposisjonsrett til kontoen.

Dersom barnet ikkje bur med begge foreldra, kan Statsforvaltaren bestemme at berre ein av dei skal disponere barnet sin konto. Dette kan vere aktuelt dersom ein av foreldra brukar barnet sine pengar til eigne føremål. Søknad om å disponere bankkonto aleine, må grunngjevast. Dersom det gjeld ein konto barnet har frå før, må det stå kva bank og kontonummer søknaden gjeld. Ved ny bankkonto, må vi ha opplysningar om kva bank kontoen skal opprettast i. Søknadsskjema finn du på www.vergemal.no/skjema.