Hopp til hovedinnhold

En enslig mindreårig asylsøker er en person under 18 år og søker beskyttelse, og som ikke har med seg foreldre eller andre med foreldreansvar. En representant er en juridisk erstatter for foreldrene, og skal ta de beslutningene som vanligvis ligger til den som har foreldreansvaret. En representant har ikke den daglige omsorgen, men skal ivareta den mindreåriges juridiske interesser og andre forhold tillagt foreldreansvaret.

Representant for enslig mindreårig asylsøker

Enslige mindreårige asylsøkere har krav på å få oppnevnt en representant av statsforvalteren. Også mindreårige som har foreldre i Norge som ikke klarer å ivareta den mindreåriges interesser, vil kunne få oppnevnt en representant.

En representant skal ivareta den mindreåriges juridiske interesser, blant annet i asylprosessen. Representanten har ikke den daglige omsorgen for den mindreårige, men skal påse at omsorgsbehovet blir ivaretatt.

Når den mindreårige får midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold i Norge, skal den mindreårige få oppnevnt verge etter reglene i vergemålsloven.

Reglene om dette finnes i utlendingsloven kapittel 11 A.

Hvilken rolle har Sivilrettsforvaltningen og statsforvalteren?

Som sentral vergemålsmyndighet har Sivilrettsforvaltningen det overordnete ansvaret for representantordningen. Statsforvalteren har, som lokal vergemålsmyndighet, ansvar for blant annet rekruttering, opplæring, veiledning og tilsyn med representantene. Statsforvalteren i Oslo og Viken har et særskilt ansvar for å bistå øvrige statsforvaltere med opplæring av representanter og gi veiledning om representantordningen.

Hvor finner du mer informasjon?

Les mer om situasjonen i Ukraina og representantordningen på nettsidene til Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Statsforvalteren i Oslo og Viken har utviklet et informasjonsskriv som er oversatt til en rekke språk. Skrivet omhandler hva representantens oppgaver er og ikke er, hvem som får oppnevnt representant, samt statsforvalterens oppgaver. Skrivet er oversatt til blant annet engelsk, fransk, dari, albansk, farsi, sorani, pashto, urdu, tigrinja med flere. Representanten kan dele ut skrivet til den mindreårige.

Hvordan blir jeg representant?

Dersom du ønsker å bli representant må du sende inn en søknad til statsforvalteren hvor du begrunner hvorfor du ønsker å bli representant. Sammen med søknaden må du også sende inn CV, oppgi referanser og levere politiattest.

For å bli oppnevnt som representant må du være egnet for oppdraget. På generelt grunnlag stiller statsforvalteren krav til at du har god kjennskap til det norske samfunnet og norsk offentlig forvaltning. Videre må du beherske norsk godt, både skriftlig og muntlig. Det vil også bli foretatt en individuell vurdering av om du er egnet til å påta deg et konkret oppdrag. Enkelte enslige mindreårige asylsøkere kan ha særlige behov som tilsier at en representant med lang erfaring eller spesiell kompetanse bør påta seg oppdraget.

Den mindreåriges ektefelle eller samboer kan ikke oppnevnes som representant. Det samme gjelder personer som jobber med beskyttelsessaken, personer som utøver omsorgsansvar, og den mindreåriges advokat. Øvrige slektninger bør heller ikke oppnevnes som representant, da det kan oppstå inhabilitetsproblemer.

Din rolle som representant

Dersom du ikke har et begrenset mandat, trer du inn som en juridisk erstatter for foreldrene og treffer alle avgjørelser som faller inn under foreldre- og vergeansvaret. Dette innebærer avgjørelser som angår både personlige og økonomiske forhold. Dine oppgaver som representant må avgrenses mot omsorgsoppgaver.

Eksempler på oppgaver innenfor representantens virkeområde:

  • Ivareta den mindreåriges interesser i asylsaken og i eventuelle andre pågående saker.
  • Delta på alle samtaler den mindreårige har med utlendingsmyndighetene i anledning asylsaken.
  • Kontakt med den mindreåriges advokat.
  • Dialog med de som utøver omsorgsansvaret, og eventuell oppfølging fra andre aktører som bistandsadvokat, barnevern, politi, etc.
  • Påse at den mindreårige får forsvarlig omsorg, tilstrekkelig helsehjelp og skolegang.
  • Sikre at barnets beste blir vurdert, og at barnet blir hørt og får medvirke i avgjørelser i henhold til alder og modenhet.
  • Bistå ved undersøkelser om identitet og alder (blant annet samtykke til alderstest).
  • Følge opp andre forhold som ligger inn under det juridiske foreldreansvaret (forsvinning, pågripelse av politiet, samtykke til helsehjelp etc).

Du har ikke ansvaret for den mindreåriges forsørgelse og daglige omsorg. Din oppgave vil her være å sikre at den mindreåriges omsorgsbehov er tilfredsstillende ivaretatt, og eventuelt klage på vegne av den mindreårige dersom vedkommende får et dårligere tilbud enn det man har krav på. Det vil for eksempel ikke være din oppgave som representant å tilrettelegge for et forsvarlig botilbud, aktiviteter, eller stå for transport av den mindreårige.

Plikter og rettigheter som representant

Innenfor rammen av ditt mandat skal du gjøre det som kalles «rettslige handlinger». Det betyr blant annet å inngå bindende avtaler, søke om ulike typer ytelser og lignende. Innenfor mandatet skal du også administrere penger på vegne av den mindreårige du er representant for.

Du bør rådføre deg med statsforvalteren i tilfeller hvor du er i tvil, eller når det gjelder avgjørelser av stor betydning for den du er representant for.

Statsforvalteren skal gi veiledning og bistand og følge med på din utførelse av representantoppdraget. Som representant står du under tilsyn av statsforvalteren og plikter å gi de opplysningene om representantoppdraget som statsforvalteren ber om.

Godtgjøring

Du har krav på godtgjøring og utgiftsdekning for arbeidet som representant. Du får godtgjøring etter faste satser. De faste satsene er fordelt etter transittfasen og ventefasen.

Dersom omfanget av oppdraget tilsier det, kan du unntaksvis få timegodtgjøring etter en sats på 400 kroner. Du må da dokumentere at de faste satsene ikke gir god nok dekning. Du må også dokumentere arbeidet gjennom detaljerte timelister.

Du kan kun kreve godtgjøring for oppgaver som faller inn under representantens mandat.

Transittfasen

Følgende faste satser gjelder for arbeid som utføres i transittfasen:

  • Registreringer ved Politiets utlendingsenhet (PU)
    • Registrering med varighet inntil 3 timer: 1 200 kroner
    • Registrering med varighet over 3 timer: 1 600 kroner
    • Dersom du som representant deltar i en vaktordning for registrering, hvor det er to eller flere registreringer samme dag, får du godtgjøring time for time.
  • Ankomstsamtale: 1 000 kroner
  • Inntil tre besøk på mottak: 800 kroner per besøk
  • Asylintervju
    • Asylintervju med varighet inntil 4 timer: 1 600 kroner
    • Asylintervju med varighet over 4 timer: 2 800 kroner
  • Annet arbeid/kontakt med offentlig forvaltning etter registrering ved PU: 1 000 kroner
  • Reisetid i forbindelse med utførelsen av de ovennevnte oppgavene godtgjøres med 600 kroner per reise tur/retur, forutsatt at reisetid er over 30 minutter hver vei.

Ventefasen

Etter gjennomført intervju i asylsaken får du godtgjøring på 850 kroner per måned.

Utgifter

Du har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med representantoppdraget. Hovedregelen er at du får utgiftsdekning etter faste satser. Statens sivilrettsforvaltning har fastsatt satsen til 800 kroner fram til gjennomført intervju i asylsaken. Etter gjennomført intervju er satsen 100 kroner per kalendermåned.

Dersom du deltar på en vaktordning for registrering, har du rett til utgiftsdekning på 100 kroner per dag.

Enkelte representanter kan i noen tilfeller ha nødvendige utlegg i forbindelse med utførelse av representantoppdraget som i vesentlig grad overstiger den faste utgiftsdekningen. Statsforvalteren kan unntaksvis dekke slike utgifter. Du må dokumentere disse utgiftene, og du må være oppmerksom på at dette er ment som en snever unntaksregel.

Opplæring

Statsforvalteren skal gi representantene tilstrekkelig opplæring, veiledning og bistand til representanter i sitt distrikt. Dersom du ønsker nærmere informasjon kan du ta kontakt med statsforvalteren i det fylket hvor du har eller ønsker å påta deg oppdrag.

Opphør av representantoppdrag

Oppdraget som representant opphører når:

  • Asylsøkeren fyller 18 år, eller når vedtaket fra Utlendingsdirektoratet tilsier at personen er over 18 år.
  • Den mindreårige blir innvilget oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent opphold i Norge.
  • Den mindreårige forlater Norge varig.
  • Foreldre eller andre med foreldreansvar kommer til Norge, eller blir igjen i stand til å utøve foreldreansvaret.
  • Vilkårene for oppnevning bortfaller på annen måte.

Du kan kreve å bli løst fra oppdraget som representant. Du må i disse tilfellene gi varsel i god nok tid, slik at statsforvalteren får tilstrekkelig tid til å forhåndsvarsle den mindreårige om bytte av representant.

Statsforvalteren kan også beslutte at det vil være til det beste for den mindreårige at de tar fra deg oppdraget som representant. Dette vil typisk være aktuelt i tilfeller hvor den mindreårige flytter til et sted langt unna der du som representant bor. Statsforvalteren må i disse tilfelle vurdere hva som er til barnets beste.

Representantoppdraget vil ikke opphøre før en ny representant er oppnevnt.

Verge for enslig mindreårig flyktning

Enslige mindreårige har rett til å få oppnevnt verge når de har fått innvilget oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold.

Alle barn og unge skal ha verge frem til de fyller 18. år. Enslige mindreårige flyktninger har ikke foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge, og er derfor uten fungerende verge. Statsforvalteren skal derfor oppnevne verge. Mindreårige som har hatt representant etter representantordningen tidligere, skal få oppnevnt verge når de får innvilget oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold.

Vergens oppgaver

Siden den mindreårige ikke har foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge, tar vergen avgjørelser som ligger til foreldreansvaret. Vergen skal informere barnet og gi hen mulighet til å uttale seg, og vergen skal legge vekt på barnets mening.

Vergen har ikke ansvar for daglig omsorg eller forsørging av barnet, men skal se til at omsorgssituasjonen er tilfredsstillende. De fleste enslige mindreårige flyktninger bor i kommunale bofellesskap, som blir drevet med oppfølging fra barneverntjenesten i kommunen. Bofellesskapet står for kontakten med hjem og skole. De skal også sørge for at barnet får helsehjelp og transport eller følge ved behov for dette.

Aktuelle vergeoppgaver er blant annet å 

  • opprette bankkonto i barnets navn (brukskonto og eventuelt vergekonto)
  • søke fornyelse av oppholdstillatelse innenfor fristen som er satt i vedtaket fra utlendingsmyndighetene
  • søke om pass/reisebevis/legitimasjon
  • søke om bidragsforskudd hvis barnet bor med slektninger og ikke er forsørget av det offentlige i insitusjon eller bofellesskap
  • søke ekstra støtte ved funksjonshemming eller andre behov
  • melde til statsforvalteren og til Folkeregisteret hvis den mindreårige flytter
  • søke barnetrygd

Familiegjenforening

Vergen må

  • sette seg inn i hva slags vedtak om oppholdstillatelse den mindreårige har fått, og om det gir grunnlag for at familiemedlemmer kan søke om familiegjenforening
  • sikre at den mindreårige er kjent med retten til familiegjenforening og hjelpe til med det formelle i forbindelse med en eventuell søknad
  • sikre at barnet forstår søknadsprosessen og konsekvensene av at familiemedlemmene kommer til Norge

Vergen deltar sammen med barnet i en eventuell samtale med myndighetene (UDI), og signerer sammen med barnet. I denne prosessen representerer vergen barnet, men vergen er ikke fullmektig for familiemedlemmene. Familiemedlemmene er søkere, og barnet er referanseperson i Norge. Barnet har i utgangspunktet få og avgrensede oppgaver. Det er familiemedlemmene som må skaffe nødvendig dokumentasjon, fylle ut søknadsskjema, reise til aktuell ambassade for å søke, betale søknadsgebyr med mer.

Vi ser at søkerne i mange tilfelle ber barnet om hjelp til en del av disse praktiske oppgavene. Statsforvalteren oppfordrer til at den mindreårige selv, vergen og omsorgspersonene i bofellesskapet finner frem til en fornuftig deling av arbeidsoppgavene. Det vil være naturlig at ansatte som den mindreårige har tillit til, bidrar med veiledning og praktisk hjelp i søknader om familiegjenforening.

Melde fra om behov for verge for enslig mindreårig

Kommunen melder til statsforvalteren når en enslig mindreårig flyktning blir bosett i kommunen. Bruk skjema Melding om behov for verge for mindreårig som er tilgjengelig på vergemal.no/skjema.