Uskifte er et rettslig begrep som innebærer at den som lever lengst av to ektefeller har rett til å overta det den først avdøde eide og disponere over dette, uten å måtte gjøre opp arven med arvingene til den som døde først.

I saken som ble behandlet av Høyesterett, hadde gjenlevende ektefelle i uskiftebo gitt to av sine tre livsarvinger fremtidsfullmakt til å foreta alle disposisjoner av økonomisk og personlig art fra det tidspunkt han selv ikke lenger var i stand til å ivareta sine egne interesser. Etter fullmaktens trådte i kraft krevde fullmektigene skifte av fullmaktsgivers uskiftebo.

Det har vært usikkerhet om en fremtidsfullmakt kan dekke et krav om å skifte boet, da en fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold, men ikke «særlige» personlige forhold. Høyesterett kom frem til at skifte av uskiftebo er et personlig, men ikke et særlig personlig forhold. Høyesterett slår fast at man kan kreve skifte av et dødsbo med en fremtidsfullmakt som omfatter personlige forhold.

Når det gjelder habilitet sier Høyesterettsdommen at man må gjøre en objektiv vurdering i hvert enkelt tilfelle av om fullmaktsgiveren og den fullmektigen kan ha ulike interesser i den aktuelle disposisjonen. Hvis det er en fare for at fullmektigen kan sette egne interesser foran fullmaktsgiveren, er fullmektigen inhabil.

Det er første gang Høyesterett behandler fremtidsfullmektigens kompetanse inngående. Avgjørelsen har betydning for forståelsen av reglene om fremtidsfullmakt og for habilitetsvurderingen i denne sammenheng. Dommen er også relevant for vanlige vergemål. Les hele dommen her